Tingenes tilstand forandret seg da banken overtok jorda. Et kooperativ ble dannet, og formålet var at man i fellesskap skulle eie jorda man dyrket sukkerrør på. Litt etter litt kjøpte småbøndene banken ut. Det første kooperativet besto av ca. 10 familier som bodde i dagens El Bario.
Så kom krigen, og kommunen Suchitoto ble veldig hardt rammet siden det var høy geriljavirksomhet her. Veldig mange av innbyggerne i El Bario er eksgerilja soldater. Barn ned til ti års-alderen vervet seg, og tilbragte hele sin ungdom med geværet parat i fjellene i området. Alle mistet noen kjente og kjære under ulike angrep eller massakre. Bebyggelsene i distriktet ble bombet av amerikanskproduserte fly, og militære tropper ødela livsgrunnlaget til folk ved å brenne ned hus, avlinger og slakte husdyr.
Fra 1980 var det umulig å komme seg inn til handelssenteret Suchitoto og mange sultet. I perioder hadde man ikke engang mais til å lage sin viktigste føde, tortillas. Folk måtte flykte og i ’85 bodde ingen igjen i området. De fleste holdt til i flyktningeleire, og fra disse tok det gamle direktivet fra kooperativet initiativ til at folk skulle få flytte til El Bario.
Militæret ble presset til å godta dette, da papirene fra banken ble forevist. De første familiene bosatte seg her i ’86 og ble fulgt av 20 internasjonale hjelpearbeidere. Da militæret helst så området ubebodd pga. høy gerilja-sympati, ble disse stoppet og deportert, for å gjøre det vanskeligst mulig for nybyggerne. Militæret var de neste 3 årene stasjonert rett ved landsbyen, og passet på at ingen forlot den uten spesiell tillatelse. En slik overtredelse kunne føre til henrettelse. Det er fortsatt en liten stasjon med politi og militære i El Bario, men de er der visst bare for å opprettholde ro og orden. Stort sett holder de seg for seg selv, og patruljerer ikke.
Fram til ’92 tilhørte all jorda kooperativet, som nå bestod av alle familiene som hadde flyttet hit. Stadig flere vendte tilbake fra leirene og i dag består El Bario av rundt 150 familier. Fredsavtalen i ’92 fastslo at 70% av kooperativets gjeld skulle slettes, og folk fikk større handlingsfrihet. Flere familier kjøpte nå egen jord. I 1995 ble et kommunalt direktiv opprettet og i dag blir kooperativet styrt fra Suchitoto.
I dag er El Bario en godt organisert landsby med 2 skoler (og en under konstruksjon) , tann- og helseklinikk og for to år siden ble det innlagt strøm.
Klinikken ble opprettet i ’86 og består av 4 frivillige som har bakgrunn fra saniteten til geriljaen, ellers har de ingen utdanning. Med donerte midler utfører de enklere oppgaver, men for tiden har de stengt pga. vannmangel. I tillegg til klinikken finnes det distriktssykepleiere med bedre skolering.
Skolene i El Bario tilbyr utdanning opp til gymnasstadiet, og kom igang i ’86. De fleste lærerne er ufaglærte og har dårlige lønnsvilkår, men siden ’92 har det også vært 2 eksterne kvalifiserte lærere.
Ellers har det vært flere vannprosjekt i landsbyen, men vannmangel er fortsatt den største bekymringen for folk flest. Det er få og dårlige vannposter, så utallige timer går med hver dag på å hente vann og vaske klær i elva. Forhåpentligvis vil de snart få innlagt vann, slik som de har fått i mange av nabolandsbyene.
-Ellen-